onsdag 15. august 2012

I just can't...

Klarer dessverre ikke legge ut en video. Har prøvd utallige ganger å starte, men når jeg kommer litt uti filmen strømmer tårene non-stop. Jeg er vel kanskje ikke helt klar for å snakke om det enda, så jeg får fortsette å skrive en stund til.

Har litt nyheter å komme med da. Jeg har igjen startet på anti-depressiva, og har planer om å fortsette på de lengre enn jeg gjorde sist. Jeg er så lei av å rive, så lei av å være sint, så lei av å være trist. Jeg er rett og slett lei alt.

Jeg ser ingen annen utvei enn å medisinere meg selv..
Føler meg håpløs. Jeg vil ikke mer. Nå er det nok.

fredag 3. august 2012

Videoblogg

Skal se om jeg klarer å lage en videoblogg imorgen, hvor jeg viser rutinene mine når jeg river. Hvordan jeg gjør det, vise baldspots og litt sånt.. Blir utrolig tungt for meg, men føler jeg må få det ut så kanskje folk forstår litt mer.
Jeg har revet veldig mye i det siste. Mye mer enn jeg har gjort på en ganske lang stund nå. Jeg har hatt det veldig fint en stund nå, men nå er jeg ganske langt nede igjen. Prøver febrilsk å klatre opp den stigen på vei mot toppen, men trinnene er ustø, og et lite negativt vindkast fører til at jeg faller ned og er tilbake på bunnen. Har begynt å lure på om jeg har høydeskrekk, siden jeg nærmest frykter de gode periodene. Når jeg har det bra, går jeg bare å tenker på hva som kommer til å skje. Hva som får meg til å havne på bunn igjen. Det er ikke en sunn tankegang overhodet. Men så er jeg vel ikke så glad i meg selv bestandig... Usunne tanker i hodet som river ned de veggene med håp jeg har prøvd å bygge rundt meg..

Jeg er lei.

onsdag 4. juli 2012

Home...

..is whenever I'm with you!

Åh, som jeg savner gullgutten min! Og det merkes veldig godt psykisk.
Kjenner jeg ikke gidder å beskrive med ord, så dere får et bilde istedet..



søndag 24. juni 2012

To uker...

...skal jeg være uten min lille solstråle som gjør meg så lykkelig.

Samtidig som det blir trist og tungt, må jeg innrømme at det blir litt godt også. Jeg føler virkelig jeg er verdens heldigste som har vært så heldig å få en så snill, god, morsom, hjelpsom og herlig gutt i livet mitt. Det er noe så mange andre bare drømmer om, og jeg har faktisk en sånn dyrebar skatt i livet. Evig takknemlig er jeg. Han får meg gjennom de tyngste periodene, gir meg et smil om munnen hele tiden, og gjør dagene mine så fantastisk mye bedre.






Mamma blir å savne deg kjempemye!

fredag 22. juni 2012

FaenFaenFaen.....

Nå klikker jeg snart.

Var så flink å gikk lenge med å bare rive et strå innimellom, og nå har det kommet tilbake for fullt. Begynner å bli seriøst lei dette. Så mange år, og enda klarer jeg ikke å slutte!? Er jeg virkelig så svak? Med engang ting blir litt stress, havner jeg tilbake på scratch...

Baldspot igjen da, og denne gangen på toppen av hodet. Blir caps-sommer atter en gang.

FAEN!

søndag 17. juni 2012

Hallo verden...

Joda, det er enda liv i meg. Hipphurra!

Livet er fantastisk, nesten ikke revet noe de siste dagene, smilet er påklistret og alt er bare kos. Sett bort fra Aarons stygge hoste og utslett. Klarte selvsagt å glemme å dra på foreldremøte i barnehagen, men det går sikkert helt fint :)

Ønsker alle en fin uke, for det skal nemlig jeg ha! Siste uka mi sammen med gullungen før han skal være 2 uker hos pappan sin. Mye kos foran oss altså. Liker'e!




tirsdag 5. juni 2012

Huff....

Da avsluttet jeg behandlingen ved Østmarka, fram til neste år. Ble for vanskelig, og for stress å finne barnevakt til hver behandling. Så etter en samtale med behandleren min, fant vi ut at dette kanskje var best. Har jo klart å takle hårrivinga i 13 år nå, hva gjør vel 1 år til? Da er iallefall Aaron i barnehage og ting blir litt enklere.

Er utrolig kjipt å avslutte nå som jeg omsider var kommet i gang, men har fått mange gode råd som har hjulpet til en viss grad. Iallefall blitt med oppmerksom på i hvilke situasjoner jeg river, og det er utrolig bra - for da kan jeg stoppe meg selv. Prøve iallefall.

Skal prøve å holde bloggen ved live likevel, da jeg merkelig nok finner litt terapi i å skrive om det.

Vil forresten takke alle som har stilt opp når jeg har trengt hjelp, og alle dere søte mennesker som støtter meg gjennom dette. Tusen takk!|