Ble vekt av en telefon klokken halv 9 i morgest, og bestemte meg utrolig nok for å ta den. Det var østmarka psykiatrisk som ringte å spurte om jeg hadde tid å komme innom til min aller første behandling allerede idag, men i og med at jeg er i Oslo for tiden, så kunne jeg da ikke det. Tidligere har jeg nevnt at det var opptil 1års ventetid, men jeg måtte visst bare vente en måneds tid. HURRA! Så jeg har nå herved blitt pasient på østmarka, og skal i min første time den 8. mai.
Jeg smiler fra øre til øre, og ser lysere på livet enn på lenge. Jeg er nå på god vei til å bli frisk, bli meg selv, eller for å si det litt bedre - på vei til å bli den personen jeg vil være.
Tårer i øynene, glad, klump i halsen, spent.. Redd.
Hvorfor jeg er redd vet jeg egentlig ikke. Kanskje det er tanken på at jeg nå mister det som alltid har vært der for meg. Tryggheten. Roen jeg får inni meg. Hva skal jeg nå gjøre når jeg blir trist, nervøs, stresset eller whatever..? Jeg vet jo ikke om noe annet..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar